Litt mer om meg

Jeg er  pensjonist med et lite firma "på si". Navnet på det DobbeltOpp- Opplæring og Opplevelser med hest. I firmaet holder jeg kurs, gir privattimer innen innkjøring og arbeid med hest, og jeg kjører oppdrag ved tilstelninger og arrangementer .Og jeg selger og brukshestutstyr produsert av Österby Smedja i Sverige.

Jeg bor på gården på Tromøya i Arendal kommune, der jeg vokste opp. Det ble sent kjøpt traktor på gården; hest var i bruk lengre enn på gårder flest. Så grunnutdannelsen min innen hest fikk jeg som barn og ungdom via gårds- og skogsarbeid med hest. Videre som voksen  med egne hester har gjort flere erfaringer og plukket opp kunnskap både her og der. Ut fra dette har jeg meninger om hva som er bra og som fungerer i handtering, utdanning og bruk av hest. Men tror det kan være mange veier til målet, og lærer stadig noe nytt. Den dagen jeg anser meg som utlært innen hest verken håper eller tror jeg kommer.

Det jeg selv mener å ha kompetanse innen hest  handler om brukshest - hverdagshesten  En allsidig hest som både skal være grei å ha og bruke. Det vil si en trygg, stødig og samarbeidsvillig hest. En hest som lar seg bestemme over og gjør det eieren/brukeren forventer av den, fordi den har erfart at denne er en tydelig, forutsigbar, trygg person som det går godt an å samarbeide med. 

Jeg er oppvokst i en tradisjon der det også i hesteholdet måtte settes tæring etter næring. Hesten var et driftsmiddel som skulle stelles godt og ha det bra, men heller ikke ha mer enn den trengte. Jeg synes at i dag menes det mye  om hestehold og hestebruk som  stemmer dårlig med mine erfaringer Alle vil jo det beste for hesten sin, og når det flommer over av meninger om hva som er viktig og riktig for den, skjønner jeg at det er lett å bli revet med. Når jeg holder kurs pleier jeg gjerne å prøve å få puttet inn litt om dette også. Men verken jeg eller andre besitter den hele og fulle sannhet, så det er lurt å høre på flere. Og ikke minst praktisere, gjøre sine egne erfaringer og lande på noe som synes å fungerer for seg og sin hest

Det er fjordhester som jeg har hatt flest av. Jeg har sans for denne energiske, hardføre, nøysomme og ofte bestemte lille hesten. Det er variasjon i lynnet til fjordhester også, men de har likevel en x-faktor i tillegg til  den blakke fargen, som gjør de til "typisk" fjordhest.
Fjordingen er sterk  sterk størrelsen er tatt i betraktning og kan virkelig dra når den senker seg og sparker i fra. Men "weight moves weight" hørte jeg en gang ble sagt når det var snakk om arbeidshester. Så for å teste ut det har jeg etter hvert fått meg et par hester i en vektklasse og to over fjordhestens. Og jeg ser at det er noe i det utrykket. Når den store nordsvensken min på legger seg i selen, drar den slåmaskinen nærmest bare ved hjelp av vekta si.  Den to tre hundre kilo lettere fjordhesten klarer også å dra slåmaskinen, men det er lett å se at det koster den mer. 
Men alt til sitt bruk er det vel noe som heter. Og noe av samme visdommen finnes i dette utrykket på fremmedlandsk; "A good horse has no color". Det gjelder å finne dem rette  hesten; rasen og typen til  sitt bruk. Og har den ikke  alt oppdragelse og utdanningen som trengs for å være fullt ut til glede og nytte, er det ekstra stas når en kan ta seg av det selv.